Kretskort type kontakt.

Bilder.

Klassifikasjoner.

H & mdash; ELEKTRISK H01 & mdash; GRUNNLEGGENDE ELEKTRISKE ELEMENTER H01R & mdash; LINE CONNECTORS; HELE COLLECTORS H01R13 / 00 & mdash; Detaljer om koblingsanordninger av de som er dekket av grupper H01R12 / 70 eller H01R24 / 00-H01R33 / 00 H01R13 / 62 & mdash; Midler for a forenkle engasjement eller frigjoring av koplingsdeler eller for a holde dem i inngrep H01R13 / 627 & mdash; Snap eller lignende feste H01R13 / 6275 & mdash; Lasearmer ikke integrert med huset H & mdash; ELEKTRISK H01 & mdash; GRUNNLEGGENDE ELEKTRISKE ELEMENTER H01R & mdash; LINE CONNECTORS; HELE COLLECTORS H01R12 / 00 & mdash; Strukturelle foreninger av et flertall av innbyrdes isolerte elektriske forbindelseselementer, spesielt tilpasset for trykte kretser, f.eks. kretskort [PCB], flat eller bandkabel, eller som generelt plane strukturer, f.eks. klemmer, klemmer; Koblingsanordninger som er spesielt tilpasset for trykte kretser, flate eller bandkabler, eller som generelt plane strukturer; Terminaler spesielt tilpasset for kontakt med, eller innforing i, trykte kretser, flate eller bandkabler, eller som generelt vanlige strukturer H01R12 / 70 & mdash; Koblingsanordninger H01R12 / 77 & mdash; Koblingsanordninger for fleksible trykte kretser, flat- eller bandkabler eller lignende konstruksjoner H01R12 / 771 & mdash; Detaljer H01R12 / 774 & mdash; Retainers H & mdash; ELEKTRISK H01 & mdash; GRUNNLEGGENDE ELEKTRISKE ELEMENTER H01R & mdash; LINE CONNECTORS; HELE COLLECTORS H01R13 / 00 & mdash; Detaljer om koblingsanordninger av de typer som dekkes av grupper H01R12 / 70 eller H01R24 / 00-H01R33 / 00 H01R13 / 46 & mdash; baser; Saker H01R13 / 502 & mdash; baser; Saker bestaende av forskjellige stykker H01R13 / 506 & mdash; baser; Saker bestaende av forskjellige stykker montert ved snap handling av delene.

Beskrivelse.

1. Oppfinnelsens omrade.

Foreliggende oppfinnelse vedrorer generelt en konnektor, og s rlig til en kretskorttype-konnektor. I kontakten erstatter et kretskort ledninger eller kabler for a overfore signaler.

2. Den tidligere kunst.

Koblinger kobler vanligvis komponenter og tilbehor til overforing av elektroniske signaler og tilkoblingskraft. Koblingene er forbindelsen mellom signalene. Kvaliteten til kontaktene pavirker ikke bare paliteligheten av overforing av strommer og signaler, men pavirker ogsa driftskvaliteten til alle elektroniske instrumenter.

Koblingene som brukes i datamaskiner klassifiseres vanligvis i to kategorier: I / O (Input / Output) og samtrafikk. I / O-kontakten overforer signaler mellom datamaskinens hovedsystem og perifert utstyr, for eksempel en mus, en skjerm, et tastatur, en skriver og en plotter. I / O-kontakten kan ogsa sende signaler mellom datamaskinens hovedsystem og nettverkssystemer. I / O-kontaktene inkluderer en sirkelkontakt, en rektangul r kontakt, en koaksialkontakt osv. Interkonneksjonskoblingen brukes i hoveddatasystemet og perifert utstyr, som gir signalforbindelse ved installasjon av elektroniske komponenter eller mellom moduler i systemene . Forbindelseskoblingene inkluderer en integrert kretsuttak, en kortsidekontakt, en flat kabel, etc.

En konvensjonell kontakt bruker ledninger eller kabler til a sende signaler. Nar ledningene eller kablene er elektrisk koblet til kontakten, ma ledningene lyttes til klemmene. Det ma lades pa ledningene pa en, sa det er tidkrevende a produsere en kanalkabel. Det ma ogsa holde avstand mellom loddepunkter, og dermed er det vanskelig a oke tradtettheten.

I dag loser noen tekniske funksjoner, for eksempel et skjermkort, de ovennevnte problemene. Signaler overfores via kretser pa kretskort i stedet for ledninger eller kabler. Nar kretskortet er satt inn i et spor, for eksempel et PCI-spor, kan kretskortet fortsatt ikke virke som en kontakt for a sende signaler mellom to ender pa grunn av manglende tilleggsutstyr. Hvis det ikke er noen palitelig fixtur, er kretskortet lett a losne fra sporet eller tilkoblingsmonteringen under trekking eller pa kretskortet. Det forer til feil av hele den elektroniske enheten.

SAMMENDRAG AV OPPFINNELSEN.

Et hovedmal med foreliggende oppfinnelse er a tilveiebringe en koplingskortstypekontakt, hvis kontaktplugg bruker et kretskort for a sende signaler og en klippeanordning for a festes til stikkpluggene og en stikkontakt sammen.

Basert pa det ovenfor nevnte formal omfatter kretskorttypekontakten ifolge foreliggende oppfinnelse en konnektorsokkel og en konnektorplugg. En av tekniske trekk ved foreliggende oppfinnelse er at kontaktpluggen bruker et kretskort for a erstatte ledninger for overforing av signaler. En annen teknisk egenskap er at kontaktpluggen bestar av en klipsanordning for a klemme pa kretskortet og sikkert koble til kontakten plugg (spesielt kretskortet) med kontaktkontakten. Klippeinnretningen, som omfatter et par klemmer, en understotningsplate mellom klipsene og en klipsinnretningsdeksel, holder trykket pa kretskortet forsvarlig. Klemmene settes inn i tilsvarende spor i kontaktkontakten, og derved oppnas den sikre tilkoblingen.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE.

Den foreliggende oppfinnelse vil v re apenbar for fagfolk pa omradet ved a lese den folgende detaljerte beskrivelse av en foretrukket utforelsesform derav, med henvisning til de vedlagte tegninger, hvor:

Fig. 1A og 1B er skjematiske synspunkter som viser en kretskorttype-kontakt ifolge foreliggende oppfinnelse.

Fig. 2A, 2B og 2C er skjematiske synspunkter som viser sammenstillingen av en klipperinnretning og et kretskort.

FIG. 3 er en skjematisk fremstilling som viser et par klips og en stotteplate ifolge foreliggende oppfinnelse.

FIG. 4 er et skjematisk snitt som viser et pressedel ifolge foreliggende oppfinnelse.

FIG. 5 er en skjematisk fremstilling som viser samlingen av klemmene ifolge foreliggende oppfinnelse.

DETALJERT BESKRIVELSE AV DEN FORETRUKTE UTFORELSEN.

Med henvisning til fig. 1A og 1B, omfatter et kretskortstypekontakt en kontaktkontakt 10 og en kontaktplugg 20. Kontaktkontakten 10 er installert ved en kant av et kretskort 21 og tjener som et grensesnitt for kretskortet 21.

Nar en annen elektronisk enhet kommuniserer med kretskortet 21, er koblingspluggen 20 broen for kommunikasjon. For a unnga at problemene oppstod under loddingstradene til koblingspluggen 20, er et kretskortstypeforbindelse ifolge foreliggende oppfinnelse forsynt med et kretskort 22 for a erstatte ledninger eller kabler for overforing av signaler.

Hvis et kretskort, for eksempel et skjermkort, settes direkte inn i en PCI-spor uten noen fixture-enhet, blir kontakten 20 lett los fra kontaktkontakten 10. For a lose dette problemet innbefatter kretskorttypekontakten ifolge foreliggende oppfinnelse en klippeinnretning 24 for a gripe kretskortet 22. Med henvisning til fig. 2B holder den spesielle strukturerte klippeinnretningen 24 kretskortet 22 for a sette konnektorpluggen 20 (hovedsakelig tilkoblingspunktene 22a pa kretskortet 22) inn i konnektorkontakten 10, hvorved forbindelsesuttaket 10 og konnektorpluggen 20 festes sikkert. For a oppna den sikre tilkoblingen har bade kontaktkontakten 10 og kontaktpluggen 20 spesielle konstruksjoner som tilsvarer hverandre.

Stikkontakten 10 er en strimmelisolator og har et kretskortspor 10a, et klemforbindelsesspor 10b anordnet ved hver side av kretskortspalten 10a. Kretskortsporet 10 a omfatter flere tilkoplingspunkter deri. En krokforbindelsesspalte 10c er anbrakt mellom kretskortspalten 10a og klemforbindelsessporet 10b og pa en isolasjonsvegg av klemforbindelsessporet 10b. Nar koplingspluggen 20 kobles elektrisk til kontaktkontakten 10, forbinder forbindelsespunktene 22a ved kanten av kretskortet 22 elektrisk tilkoblingspunktene i kretskortspalten 10a.

Med henvisning til fig. 2A, 2B og 2C, omfatter koblingspluggen 20 kretskortet 22 og klipperinnretningen 24. Kretskortet 22 innbefatter kretser som er elektrisk forbundet med forbindelsespunktene 22a og minst en samling gjennom hullet 22b for a samle med klipsinnretningen 24. Klippeanordningen 24 omfatter i det minste et par klips 26, en b replate 30 installert mellom klipsene 26 og et kretskortdeksel 28. Bredden av stotteplaten 30 er tilsvarende den for kretskortet 22. Storrelsen pa klemmen 26 er tilsvarende den for klemforbindelsesslitsen 10b av kontaktkontakten 10. Klipset 26 har en krok 26a og et presseparti 26b forbundet med kroken 26a.

Med henvisning til fig. 1A, nar koblingspluggen 20 er satt inn i konnektorsokkelen 10, presser pressepartiene 26b for a trekke krokene 26 tilbake inn i klemmene 26 og deretter sette inn kretskortet 22 (spesielt delen med forbindelsespunktene 22a ) av kontaktpluggen 20 inn i kretskortspalten 10a av kontaktkontakten 10. Hvis kroken 26a ikke trekkes tilbake, blir den utsatt utenfor en apning av klemmen 26. Nar koblingspluggen 20 er satt inn i stikkontakten 10, blokkerer veggen mellom kretskortspalten 10a og klemtilkoblingssporet 10b den eksponerte kroken 26a. Koblingspluggen 20 kan saledes ikke settes helt inn i kontaktkontakten 10. Etter at stikkpluggen 20 er satt helt inn i stikkontakten 10, frigjor pressepartiet 26b. Saledes gar kroken 26 a tilbake til sin opprinnelige tilstand, hvilken krok 26 a projiseres utenfor klemmen 26. Storrelsen pa kroken 26a svarer til den for krokforbindelsesslitsen 10c av kontaktkontakten 10. Nar kroken 26 a vender tilbake til sin opprinnelige tilstand, griper kroken 26 a inn i krokforbindelsesspalten 10c pa sidevaggen av klemforbindelsessporet 10b. Derfor vil kontaktpluggen 20 ikke lett losne seg fra kontaktkontakten 10. Nar du fjerner kontaktpluggen 20 fra kontaktkontakten 10, trykker du pa pressepartiet 26b for a frigjore kroken 26a fra krokforbindelsesapningen 10c.

Med henvisning til fig. 2A til 2C omfatter kretskortdekselet 28 minst ett forste klippeaggregat 28 a som svarer til samlehullet 22b vertikalt forlenget fra bunnen derav og minst ett andre klippeaggregat 28b vertikalt forlenget nedover fra hver sin sidekant. Stotteplaten 30 omfatter i det minste et forste klesspor 30 a som svarer til de forste klypeelementene 28a og samlingen gjennom hullet 22b. Klemmen 26 omfatter minst en andre klemspor 26c som svarer til det andre kappestykket 28b av kretskortdekselet 28. Det forste klipsspor 30a og det andre klipssporet 26c er elastiske og i stand til sikkert a klip det forste klipsstykket 28a og det andre klipsstykket 28b.

Nar stotteplaten 30, klemmene 26, kretskortdekselet 28 og kretskortet 22 er samlet sammen, justerer du forst og fremst samlingen gjennom hullet 22b av kretskortet 22 med det forste klyngesporet 30a pa b replaten 30 som vist pa fig. 2B. Som vist i fig. 2C, blir det forste klippeaggregat 28a og de andre klippeelementene 28b innfort i og klippet av det forste klesporet 30a og de andre klippene 26c. Stotteplaten 30, klipsene 26 og kretskortdekselet 28 er sikkert montert for a danne klipsinnretningen 24, hvorved kretskortet 22 holdes.

Det er mange tidligere teknikker hvor trykkdelene 26b forbinder kroken 26a. I tillegg til et klips som inkluderer en fj r, kan klippet omfatte en koblingsmekanisme for a knytte pressedelene 26b med kroken 26a. I det folgende er en koblingsmekanisme ifolge en utforelsesform beskrevet i detalj, men ikke begrenset til en slik mekanisme.

FIG. 3 er en skjematisk visning som viser klemmen 26 ifolge foreliggende oppfinnelse. Klipset 26 innbefatter dessuten et klipshus og et pressedel 42 montert i klipshuset. Pressedelen 42 har kroken 26a ved den ene enden og trykkdelene 26b i den andre enden.

For eksempel inneholder kappesettet et klipsbunn 44, og et klipsdeksel 40. Klipsbunnen 44 omfatter et antall vegger 46a, 46b og 46c for a danne en rillet kropp. Klipsbunnen 44 omfatter videre et svingpinne 44d, en spissportsinnsparing 44e, innlopsspalter 44a, 44b pa toppen av veggene 46a, 46b og et festestykke 44c projisert fra en yttervegg. Innlopsspalter 44a, 44b er elastiske og i stand til sikkert gripende tilsvarende stykker innfort deri.

Klipsdekselet 40 omfatter i det minste ett festestykke 41 med et festeslag 41c og innlopsdelene 40a, 40b vertikalt forlenget fra kanter av klipsdekselet 40. Storrelsene av innlopsstykkene 40a, 40b er tilsvarende de for innlopsspalter 44a, 44b. Storrelsen pa fixturhullet 41c svarer til den for festebiten 44c av klembunnen 44. Festehullet 41c er elastisk og i stand til sikkert a klemme fixturstykket 44c innfort deri.

Pressedelen 42 er anbrakt mellom klembunnen 44 og klipsdekselet 40. Nar klipsbunnen 44 og klipsdekselet 40 settes sammen for a danne klipshuset, justerer du forst innlopsstykkene 40a, 40b med innlopsspalter 44a, 44b. Klipsdekselet 40 blir sa presset for a sette innlopsstykkene 40a, 40b inn i innlopsspalter 44a, 44b. Samtidig knipses fixturstykket 44c inn i fixturhullet 41c. Klipsdekselet 40 er saledes sikkert festet pa klembunnen 44. Etter samlingen projiseres pressedelene 26b og kroken 26a av pressedel 42 ut av to apninger av klembunnen 44.

Det er nodvendig a v re oppmerksom pa en innforingsende av klipsbunnen 44 som dekker kroken 26a. Det er delen som stikker ut over kanten av kretskortet 22. Klipsbunnen 44 er laget av plast og med lav styrke. Det er sannsynlig a bli skadet under montering. Klipsdekselet 40 er derfor utvidet til a dekke kroken 26a, og bruker innlopsstykket 40 en innsatt i innlopsspalten 44a for a forsterke innsatsenden av klipshuset.

Med henvisning til fig. 4 innbefatter pressedelen 42 ifolge foreliggende oppfinnelse en pressebase 48a, en fleksibel arm 51, en p-formet arm 48d som har et svinghull 42a og et hekta parti 48e. Pressedelen 42 kan dessuten omfatte en tilbehors trykkbase 48b, et tilbehorspivotparti 42b som har et tilbehorspivot gjennom hull 42c, en kontaktende 49b og en kontaktfremspring 49a.

Pressebasen 48a er omtrent en trekant og innbefatter pressepartiet 26b pa en ytre side derav. Den fleksible armen 51 er en strimmel som strekker seg fra en indre side av pressebasen 48a. Den p-formede arm 48d er forlenget fra en ovre ende av pressebasen 48a og har svinghullet 42a svarende til svingposen 44d av klembunnen 44. Det hekta partiet 48e er forlenget fra den p-formede arm 48d og har kroken 26a og et spissparti 49c.

FIG. 5 er en skjematisk visning som viser samlingen av klemmen 26. Pivot gjennom hullet 42a av pressedelen 42 er justert med svingposen 44d av klembunnen 44, og pressedelen 42 er deretter montert pa klembunnen 44. Spissdelen 49c av det krokede partiet 48e er satt inn i spissepartiets utsparing 44 e av klembunnen 44.

Nar pressedelen 26b trykkes, roterer pressedelen 42 rundt svingposten 44d og svinget gjennom hullet 42a. Saledes er kroken 26a trukket tilbake i klembunnen 44 og den fleksible armen 51 presses mot veggen 46a og n rmer seg den p-formede armen. Fordi tappedelen 49c er anbrakt i spisspartiets utsparing 44e, er det bevegelige omradet for kroken 26a begrenset av spisspartiet-spissen 44e. Nar pressedelen 42 slippes, vender den deformerte fleksible armen tilbake til sin opprinnelige tilstand. Pressedelen 42 roterer rundt svinghullet 42a og svingposten 44d, og kroken 26a beveges ut av apningen av klembunnen 44.

Dessuten er pressedelen 42 forsynt med mekanismer for a hindre overbelastning. Nar pressepartiet 26b presses, presses den fleksible armen 51 mot veggen 46 a av klembunnen 44, den krokede delen 48 e er begrenset av veggen 46b, og delen omgir svinget gjennom hullet 42a av Den p-formede arm 48d er begrenset av veggen 46c. Disse mekanismene hindrer klipset 26 fra skade nar kraften pa trykkpartiet 26b er for stor.

En fleksibel plass 51a er anbrakt mellom den fleksible armen 51 og pressebasen 48a. Den fleksible armen 51 omfatter en kontaktende 49b. Den p-formede arm 48 d omfatter en kontaktfremspring 49 a som svarer til kontaktenden 49 b. Nar pressedelen 26b trykkes, presses kontaktenden 49b mot kontaktfremspringet 49a. Saledes vil den fleksible arm 51 ikke bli skadet pa grunn av n rmering av den p-formede arm 48 d for mye. Det forhindrer ytterligere at klipset 26 blir skadet nar kraften pa trykkpartiet 26b er for stor.

For a oke forbindelsen til svingstolpe 44d og svinghullet 42a, kan enden av den p-formede arm 48d videre utvides for a danne en J-formet tilbehors-svingdel 42b. Tilbehors-svingpartiet 42b innbefatter et tilbehors-svinggjennomgangshull 42c svarende til svinghullet 42a og svingposten 44d. Dermed kobler svingposten 44 d med to gjennomgaende hull 42a, 42c, og derved forbedrer forbindelsen.

For a gjore det lettere a presse pressepartiet 26b, kan pressebasen 48a videre utvides for a danne en basisforbindelsesdel 48c og en tilbehors trykkbase 48b. Pressepartiene 26b er plassert pa en U-formet struktur omfattende pressebasen 48a, tilbehors trykkbunnen 48b og basisforbindelsesdelen 48c. Derved gjor tykkere baser det lettere a trykke pressedelen 26 b.

Selv om foreliggende oppfinnelse er blitt beskrevet under henvisning til den foretrukne utforelsesformen av den, er det apenbart for fagfolk at en rekke modifikasjoner og endringer kan gjores uten a avvike fra omfanget av den foreliggende oppfinnelse som er ment a bli definert av de vedlagte krav.

Krav (10)

Prioriterte applikasjoner (2)

Publikasjoner (2)

ID = 39261643.

Familieapplikasjoner (1)

Landsstatus (1)

Sitert ved (2)

Familier Siterer denne familien (3)

Sitater (4)

Patent sitater (4)

Sitert ved (2)

Ogsa publisert som.

Lignende dokumenter.

Juridiske hendelser.

Eiernavn: CHIEF LAND ELECTRONIC CO., LTD., TAIWAN.

Gratis formattekst: OPPDRAG AV ASSIGNORS INTEREST; ASSIGNORS: CHEN, YING-CHUNG; HUNG, CHIH-CHIEN; REEL / FRAME: 019030/0094.